Digital dømmekraft
lenke fagstoff fra NDLA https://ndla.no/subject:1:470720f9-6b03-40cb-ab58-e3e130803578/topic:1:a317f589-7995-43aa-8b68-92182c0b23c6/topic:1:8d9885a4-a932-4a98-b8c4-2b89c914c3e8/
Oppgave 2: Lag en test
Finn fire nyheter eller annen informasjon om en sak dere er opptatt av. To av nyhetene/informasjonen skal være sanne, og to skal være usanne eller falske.
Lag en test med utgangspunkt i disse nyhetene eller informasjonen, hvor dere ber medelevene deres vurdere om de er sanne eller usanne.
4. Vurder kildene kritisk. Øv deg på kildekritikk
Oppgave 1: Kildekritisk vurdering av nettsider. Gå på jakt etter et nettsted eller en nettside hvor du finner informasjon som du mener ikke er til å stole på.
Begrunn hvorfor du mener at informasjonen på dette nettstedet eller nettsiden ikke er til å stole på. Bruk gjerne TONE her
3. Vær en kildegransker på et internett full av løgner
Et godt eksempel på en slik hoax er aprilspøken BBC gjennomførte i 1957 om spagetti-innhøsting i Sveits.
Den sveitsiske spaghetti-innhøstingen
april 1957 sendte det britiske nyhetsshowet Panorama et tre-minutters segment om en støtfangerspaghettihøsting sør i Sveits. Suksessen til avlingen ble tilskrevet både en uvanlig mild vinter og til den "virtuelle forsvinningen av spaghetti weevil." Publikum hørte Richard Dimbleby, showets høyt respekterte anker, diskutere detaljene i spaghettiavlingen mens de så videoopptak av en sveitsisk familie trekke pasta av spaghettitrær og plassere den i kurver. Segmentet konkluderte med forsikringen om at"For de som elsker denne retten, er det ingenting som ekte, hjemmedyrket spaghetti."
Den sveitsiske Spaghetti Harvest-spøken genererte en enorm respons. Hundrevis av mennesker ringte BBC og ville vite hvordan de kunne dyrke sitt eget spaghettitre. På dette spørsmålet svarte BBC diplomatisk: "Legg en kvist spaghetti i en tinn tomatsaus og håp om det beste."
Til denne dag panorama kringkastingen er fortsatt en av de mest berømte og populære April Fool's Day hoaxes gjennom tidene. Den er rangert som #1 på dette nettstedets liste over de 100 beste April Fool Hoaxes gjennom tidene. Det antas også å være første gang tv-mediet ble brukt til å iscenesette en April Fool's Day-spøk.
Den sveitsiske Spaghetti Harvest (1957) (hoaxes.org)
Hoax- Hokuspokus og kildekritikk
På nettet sprer rykter og usannheter seg veldig fort. En slik bevisst og planlagt løgn kalles en avisand (hoax på engelsk). Ordet hoax er en avledning av ordet «hokuspokus», som også brukes på norsk når tryllekunstneren for eksempel trekker en kanin opp av hatten.
2. Læringssti
TONE
TONE - strategi for kildekritikk
Når du skal vurdere kvaliteten på den informasjonen du finner på Internett, bør du tenke som en detektiv. Gå på jakt etter spor, still spørsmål og ta hensyn til motivene til dem som har publisert informasjonen. Ikke stol på noen før du har funnet en god grunn til det!
Kildekritikk - Samfunnskunnskap - NDLA
Du kan spørre slik: Tåler kilden min TONEs kritiske øyne? Hvis du kan svare JA på det spørsmålet, kan du være sikker på at kilden har god informasjon om det du trenger å vite for å kunne svare på oppgaven din.
E= Egnet: Kan du finne de svarene du trenger?
Egnet
Når du skal sjekke om en kilde er egnet, sjekker du om den passer til din bruk.
- Hvem er målgruppen?
- Hvem er det forfatteren har hatt i tankene når han eller hun har laget nettsiden? Er det elever på videregående eller studenter? Eller folk flest som ikke er eksperter på emnet? Er innholdet og språket for vanskelig? Eller er det for enkelt?
- Passer kilden til formålet?
- Skal du holde en fem minutters muntlig framføring om et emne, trenger du korte og oversiktlige kilder. Skal du skrive en større innleveringsoppgave over flere sider, trenger du kilder som går mer i dybden.
- Er kilden lett tilgjengelig?
- Noen ganger kan det være vanskelig å finne fram på en side selv om innholdet ikke er så komplisert. Kan du eventuelt spørre noen om hjelp til å finne fram, eller bør du finne en side som er lettere tilgjengelig?
N= Nøyaktighet: finner du slurv og juks?
Nøyaktig
At noe er nøyaktig, vil si at det er på en prikk likt eller at noe stemmer overens med det virkelige, for eksempel «en nøyaktig kopi». Å være nøye betyr dermed at man er grundig og pirkete, at man ikke slurver eller hopper over noe. Nøyaktighet handler om hvor detaljert og presis kilden din er.
Slik kan du sjekke at en forfatter eller et nettsted har høy grad av nøyaktighet:
- Finner du skrivefeil eller annet slurv?
- Hvis du finner skrivefeil eller annet slurv i teksten, er det et varselsignal om at forfatteren ikke har vært særlig nøyaktig. De fleste PC-er har retteprogram, så det er enkelt å få rettet skrivefeilene sine. Hvis han eller hun ikke har giddet å rette skrivefeilene sine, da er det ekstra viktig å undersøke om de har giddet å sjekke den informasjonen de har lagt ut.
- Når ble kilden sist oppdatert?
- At en nettside er «oppdatert», betyr at noen med rettigheter til siden har vært innom. Man behøver ikke redigere eller gjøre endringer for at en side skal være oppdatert, det betyr bare at en av eierne eller forfatterne har lagret den på nytt. Om en side bør være oppdatert helt nylig eller ikke, kommer an på hva oppgaven din er.
- Oppgir forfatteren eller nettstedet sine kilder?
- Når du skriver en oppgave, skal du alltid oppgi hvilke kilder du har brukt, hvor du har hentet informasjonen fra om det du skriver. Dette gjelder også for forfattere som skriver fagbøker eller lager fagnettsider. Når du skal sjekke hvor nøyaktig en kilde er, må du se etter om de har oppgitt kildene sine. Hvis en forfatter tar avskrift av en annen forfatter og utgir det som sitt, kalles det «plagiat». Hvis du som elev leverer en oppgave som du har kopiert av en annen, kalles det juks.
O= Objektiv: er kilden nøytral?
Objektiv
Hva er det å være objektiv? Hvis du ser i en ordbok, vil du finne ord som upartisk, fordomsfri og virkelighetsnær. Å være objektiv vil si at man forsøker å være nøytral, at man ikke har et bestemt synspunkt som man prøver å overbevise noen om. Det kan være vanskelig både å være objektiv og å vurdere om andre er det, særlig dersom vi er enige i det kilden sier.
Hvordan kan du avgjøre om informasjonskilden du har funnet, er objektiv eller partisk? Det kan du finne svar på ved å spørre:
- Hva var forfatterens hensikt da hun eller han skrev denne teksten?
- Er hensikten å overbevise deg om noe? Mange forsøker å overbevise andre om at det de mener, er det eneste riktige. Da har forfatteren tatt et standpunkt til noe. Hjemmesidene til politiske partier vil forsøke å overbevise deg om at deres politikk er den beste løsningen for samfunnet. Også religiøse grupper eller ideologiske organisasjoner vil ha innhold på sidene sine som vil prøve å overbevise leseren om at deres virkelighetsoppfatning er sannheten.
- Er hensikten å informere deg på en nøytral måte?
- Det er også mange nettsider som forsøker å framstille en sak fra ulike sider. Alle synspunkter har en motsats! Hvis du skal skrive en oppgave eller forberede en muntlig framføring om et tema, må du forsøke å finne flere synspunkter på det temaet du skal jobbe med. Dermed får du fram drøfting i oppgaven din, og resultatet blir mye bedre.
- Stemmer innholdet med noe du vet fra før?
- Som oftest vet du noe fra før om det du skal skrive om. Du har hørt noe, sett noe eller lest noe som gjør at du har en forestilling om emnet. Når du finner en informasjonskilde, er det lurt å tenke gjennom hvordan det du leser, passer i forhold til det du vet fra før: Er dette nytt for meg, eller kjenner jeg igjen det den sier?
T= troverdighet: er kilden sikker?
Troverdig
Hvis du slår opp i en ordbok, finner du at troverdig er det samme som ærlig, sikker, pålitelig. Når du har en bok eller en nettside som du vil bruke i oppgaven din, er det viktig å vite at du kan stole på den informasjonen du finner der.
- Hvem er forfatteren?
- I en bok er det lett å se hvem som er forfatteren. Navnet vil stå på omslaget og på den første siden. På en nettside er det ikke alltid like lett. Ofte finner vi ikke noe navn i det hele tatt.
- Hvem er senderen?
- Hold deg til kjente nettadresser! En side hvor du vet hvem som er opphavspersonen, er lettere å vurdere enn en side hvor kilden er ukjent. Finner du forfatterens navn eller hvilken organisasjon som står bak informasjonen, kan du trygt gå videre.
- Hvem står bak siden?
- Er det så andre verktøy som kan hjelpe deg i den videre kildekritiske prosessen? Du kan bruke en Whois-database som leter gjennom det som står registrert på et domenenavn. Norske domener er registrert i Norid.
film dra NDLA om kildebruk
følg lenke til film fra NDLA
1. Kildebruk og kildekritikk.
hvordan skal den brukes?
hvordan vet du om en kilde er pålitelig?
