Sosialisering

Più simili a questo

Norsk som andrespråk

da Beate Riise

Identitet: mediene og vår selvforståelse

da Jenny Olsen

Mediahverdagen

da Øystein Oen

Identitet: Mediene og vår selvforståelse av Jostein Gripsrud s.13-43

da Karete I. Kvalsund

Sosialisering : Bronfenbrenner (1979) har utviklet en omfattende utviklingsøkologisk modell om utviklingen av et dynamisk vekselspill mellom individ og miljø. Han delte menneskers sosialisering inn i fire ulike nivåer;. mikronivået, mesonivået, eksonivået og makronivået. https://bit.ly/2F1MTa6

Macronivå De politiske og kulturelle tradisjoner og endringer – normer, lovverk, ideologier.https://bit.ly/2HLIj2G

Eksonivå Det systemet som befinner seg utenfor barnets rekkevidde, men som påvirkes av mikro- og mesonivået – politi, media, politikere, domstoler, frivillige, organisasjoner, interessegrupper. https://bit.ly/2HLIj2G

Mesonivå I mesonivået ser vi på hvordan de ulike arenaene i mikronivået spiller sammen, og hvordan det påvirker barnet. https://bit.ly/2HLIj2G

Micronivå Det systemet der individet befinner seg til daglig, lengre tids relasjoner eller bekjentskap og som stadig er tilgjengelig for kontakt – familie, venner, skole, barnehage, idrettslag. https://bit.ly/2HLIj2G

Elevens faglige kompetanse/ferdigheter * Ved starten av videregående opplæring har elevene ganske så forskjellige faglig kompetanse med seg i fra ungdomsskolen. Elevens mulighet for å utvikle faglig kompetanse og ferdigheter i de ulike fag, er ikke kun opp til den enkelte elev. Det er et samspill i mellom skolen og den enkelte elev og i varierende grad klassemiljø. Didaktisk plan og didaktisk refleksjoner er rammer i lærergjerningen. Anvendt på en god måte kan dette utvikle kompetanse og ferdigheter hos elevene. * Foruten overnevnte, er tilpasset opplæring som kan forståes slik at det er spisset mot det individuelle behov, et viktig verktøy. Kan oppleves som et uklart begrep da lærere gir det forskjellig innhold og vektlegging. * Kilde i fra pensum; Eli Kari Høihilder. (2009) Elevvurdering. Pedlex Norsk Skoleinformasjon. * Kilde i fra pensum; Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal. (2014) ..men hvordan gjør vi det? Cappelen Damm.

Sosialt press har betydning for sosialisering Ett miljø hvor det er tydelige rammer for hva som er å anse som sosialt akseptabel oppførsel. Dårlig og uhøflig opptreden, forsøpling og hærverk er noe som blir avstand i fra. God kommunikasjon om hva som forventes av den enkelte elev vedrørende fagarbeid og deltagelse i undervisning og samarbeid med andre elever. En arbeidsform som kan på en positiv måte god sosialisering er hverandre vurdering. Dette er en metode, hvis et godt læringsmiljø, bidrar til at elevene støtter hverandre i arbeid og læring. På en positiv måte tvinges alle til å bidra for et felles mål. Kilde i fra pensum; Marit Britt Postholm og Tom Tiller. (2014) Profesjonsrettet pedagogikk. Cappellen Dam.

Konflikter, konfliktnivå, mobbing - betydning for sosialisering Konflikt er definert som relasjonelle spenninger som kan gi og eller kreve energi. Samarbeid og konflikt er to sider av samme sak (Hartviksen og Kversøy 2008). God konflikthåndtering kan læres. Være i kontakt med egne følelser og tolke disse. Konfliktutvikling og hvordan konflikt eskalerer. Kjenne igjen nivå i konflikt og ta i bruk adekvate tiltak for dempe eller avslutte en konflikt. Dialog og eller behandling. Relasjonelt mot eller relasjonell feighet. Gripe inn eller unngå/ignorere konfliktene. Konflikter - følelsene disse skaper. Har følelsene konflikter skaper styrke og levetid. Toleranse og forståelse. Kunnskap om hvem, hva og hvordan er av betydning for god sosialisering. Konflikthåndtering er en viktig lærerkompetanse. Må kunne identifisere kjernen i konflikter og dennes deltagere. Være ærlig og ville andre vell. Kilde i fra pensum; Jan Spurkeland og Marit Onshuus lysebo. (2016) Relasjonskompetanse i skolen. Pedlex AS.

Klassens sammensetning (språklig kontekst) - læringsmiljø påvirker sosialisering To språklige elever hvor norsk ikke er morsmål. Alder til eleven når han/hun kom til Norge vil ofte påvirke norsk hvor lang tid det tar og hvor god språkkompetansen blir. Progresjon til norskopplæring og ferdighetsnivå er i hovedsak påvirket av til familiens norske språkkompetanse og oppvekstmiljø. Positivt bidrag i fra lærere er avhengig av disses erfaring, kompetanse og tid. Tilsynelatende god norskforståelse kan likevel være utilstrekkelig for læreprosess og sosial integrering. Språklig og kulturell forståelse - familie og miljø er har stor betydning for hvor god i tilpasning til norsk skole blir. Vilje, evne og forståelse for disse faktorene varierer meget. Kilde fra pensum; May Britt Postholm og Tom Tiller. (2014) Profesjonsrettet pedagogikk. Cappelen Dam.

Klasserommet, bygningen, "innemiljø" "inneklima" påvirker sosialisering Rammefaktorer er forhold som hemmer eller muliggjør læringsarbeidet. Det kan handle om tid, lærerkompetanse, undervisningsmateriell eller romforhold. Kilde fra pensum; Didaktisk relasjonsmodell; "Rammefaktorer" Relevant pensumlitteratur:" Læring gjennom praksis" Sigmund Egil Nilsen og Grete Haaland 2013

Sosialt press har betydning for sosialisering * Ett miljø hvor det er tydelige rammer for hva som er å anse som sosialt akseptabel oppførsel. Dårlig og uhøflig opptreden, forsøpling og hærverk er noe som blir avstand i fra. * God kommunikasjon om hva som forventes av den enkelte elev vedrørende fagarbeid og deltagelse i undervisning og samarbeid med andre elever. En arbeidsform som kan på en positiv måte god sosialisering er hverandre vurdering. Dette er en metode, hvis et godt læringsmiljø, bidrar til at elevene støtter hverandre i arbeid og læring. På en positiv måte tvinges alle til å bidra for et felles mål. * Relevant pensumlitteratur * Kilde i fra pensum; Marit Britt Postholm og Tom Tiller. (2014) Profesjonsrettet pedagogikk. Cappellen Dam.

Mestring og mestringsfølelse påvirker sosialisering Et inkluderende klassemiljø gir rom for ulikhet og trygghet til å ta imot faglige utfordringer, dette bidrar til mestring og mestringsfølelse hos elevene Vygotsky la grunnlaget for det sosiokulturelle læringssynet som innebærer at all intellektuell tenking og utvikling er en sosial aktivitet, og at det individuelle skjer i sosialt samspill. Pensumliteratur: Lærerens relasjonskompetanse Kilder:(Skaalsvik & Skaalsvik 2015 s. 104, Høihilder &Langås 2014, s 164

Sosiale medier – har betydning for eleven sosialisering * Barn og unge har behov for mer enn rene brukerferdigheter i dagens digitale verden, de trenger også klokskap og kritisk sans. Digital dømmekraft er en grunnleggende ferdighet i likhet med det å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne og muntlige ferdigheter * Digitale verktøy, Læreplaner, lov- og regelverk, Grunnleggende ferdigheter * Kilde fra pensum: Den digitale lærer (Krumsvik, 2011) "Profesjonsrettet pedagogikk" (Postholm og Tiller, 2014)

Medbestemmelse (elevens) har betydning for elevens sosialisering Elever må inviteres og involveres til deltakelse i samtaler der de kan få muligheter til å lære, (sam)tale, diskutere og argumentere, noe som kan styrke deres læringsprosesser. Elevemedvirkning. Vurdering. TPO Kilde fra pensum; "… men hvordan gjør vi det?" (Damsgaard og Eftedal, 2014) Didaktisk relasjonsmodell; "Vurdering". "Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærerer" (Hiim og Hippe, 2009). "Relasjonskompetanse i skolen" (Spurkeland og Lysebo 2016) "Tilbakemelding for læring og utvikling (Gamlem 2015)

Læreren -lærerens ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger (relasjonskompetanse) er viktig for å øke elevens læring og resultatoppnåelse, øke trivsel for både elever og lærere, redusere mobbing og krenkelser mellom elever, stimulere læringsmiljøet i skolen og klassene samt hindre faglig resignasjon og frafall. · Klasseleder og klasseledelse. TPO. · Kilde fra pensum: "Relasjonskompetanse i skolen" (Spurkeland og Lysebo), kap.6 o Didaktisk relasjonsmodell; "Læreprosessen" og "Innhold

Venner . Hvilke venner og medelever du har/får påvirker elevens forming av identitet * Relasjonsbygging. Relasjonskompetanse * Kilde fra pensum: "Relasjonskompetanse i skolen" (Spurkeland og Lysebo, 2016) o Didaktisk relasjonsmodell: "Læreprosessen".