par rolf.k. Baltzersen Il y a 3 années
2238
Plus de détails
Norsk skolehistorie fra 1959 og fram til i dag!
1959: Felles lov for by og landsfolkeskolen, heimkunnskap, forsøk med 9-årig ungdomsskole
1964: Forsøk med linjedelt ungdomsskole i stedet for real- og framhaldsskole
1969: Lov om grunnskolen, 9årig grunnskole i hele landet
1974: Mønsterplan for grunnskolen, ingen kursplandifferensiering i øverste klasser, ingen minstekrav i noen fag, men planer for alle fag.
1975: Kommunen utvidet ansvar for å gi funksjonshemmede opplæring. Integrering av grunnskolelov og lov om spesialskoler til en ny felles grunnskolelov
1987: Mer praktisk, sosialt og kulturelt arbeid, mer av planarbeidet gjort på hver skole. Ny mønsterplan for grunnskolen (M87)
1994: Læreplan for videregående opplæring, mer åpen, mindre detaljert (Reform 94)
1997: Felles læreplan for grunnskole og videregående opplæring. 10-årig skole og skolestart for 6-åringer . Rett for alle til videregående opplæring
2006: Kunnskapsløftet, med kompetansemål (kunnskapsmål og ferdighetsmål) for flere trinn samlet.
2020: Fagfornyelsen. Ny overordnet verdi- og prinsippdel. Nye planer for fagene. Vekt på dybdelæring.
Et eksempel på et
om norsk skolehistorie (tiki-toki)
Skolens rolle og funksjon (historisk, samfunnsutvikling, skolepolitisk ideologi)
Lærerrollen, elevrollen, læringsmiljø
Skolens ekspansjon
Enhetsskoletanken
kjønn, klasse, etnisitet, differensiering, tilpasset opplæring
Undervisningens mål, innhold og organisering
Morgendagens skole
Enhetsskolen vs fellesskolen (den flerklturelle skolen)
Hva sier læreplanen om skoleutvikling?
Punkt 3.5 i overordnet del
Profesjonsfellesskap og skoleutvikling
er veldig relevant. Den får frem at kollegalæring i skolen er blitt viktigere enn noensinne.
Kilder
Imsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk:
- Kap. 16. Skoleutvikling og kvalitetsutvikling
om IKT og skoleutvikling.
Hargreaves og Fullan.
Skolen som lærende organisasjon
-
om skoleutvikling med Roald Jensen.
- PISA
- Nasjonale prøver
osv.
- Elevundersøkelsen
Imsen 2016, kap 16.4
-
Lenke til ressursside om overganger.
Skolens innhold
Hvilke fag skal man legge vekt på i skolen?
Hvorfor kommer fagfornyelsen nå?
- Følge med i tiden: klimautfordring, det digitale samfunnet, globale utfordringer, fagpresset, etc
Skolens rolle som kunnskapsformidler
Idéhistoriske perspektiver på skolens innhold (kapittel 11.2 i Gunn Imsen. Lærerens verden)
- Den formidlingsorienterte tradisjonen
- Barnesentrerte tradisjonen
- Aktivitetspedagogikk
- Likeverdighet gjennom dialog
- Nyttehensynet (s.352)
Skolen som tilpasning til samfunnet
Skolen som motkultur
Skolen som det man ønsker samfunnet skal bli
- Skole som en møteplass for foreldre og familier.
- Utdanne morgendagens borgere
Osloskolen ser ikke ut til å redusere sosial ulikhet i motsetning til hva politkerne har hevdet:
https://forskning.no/skole-og-utdanning/reduserer-oslo-skolen-sosial-ulikhet/326633
Lesing
Skriving
Regning
Muntlige ferdigheter
Bruke digitale verktøy
Bruke digitale verktøy
- Tankekart for pedagogisk bruk av digitale samarbeidsverktøy.
Kilder
Baltzersen, Rolf K. (2009). Den digitale lærergjerningen. I: Svanberg, Ray og Hans Petter Wille (Red.) La stå! Læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademiske forlag. (s.133-161) (Kapittel 5).
Ressurssider om bærekraftig utvikling
- FN-sambandet.
Demokrati og medborgerskap
Fagfornyelsen(Udir.no): Kap. 2.5.2
Profesjonsdag, Onsdag 11.september 2019. Tema: Demokrati og medborgerskap. Skolevalg. Ansvarlig Ronald Nolet og Karl Arne Korseberg.
om demokrati i skolen.
-
som viser rapport om at folk ikke synes det er like viktig lenger å bo i et demokrati.
Opplæringslov og forskrift
Undervisningsmåter for elevene) og - metoder (for lærerne)
Kjerne-elementer og læringsmål
Valg av fagstoff NB! Samarbeid og lokal læreplan
og ellers relevante refleksjoner i henhold til kategoriene i didaktisk relasjonsmodell, hvor ikke minst elevenes læreforutsetninger og lærerens kompetanse betyr mye.
Overordnede og generelle prinsipper og kunnskap om på undervisning og "oppdragelse".
Didaktisk modell
Didaktisk relasjonmodell /Helhetsmodellen. Relevant å bruke i planlegging, gjennomføring og analyse av undervisning - aktuell både i pedagogikk g fagdidaktikk.
Rammer
Hvordan elever kan lære av hverandre og stimulere hverandre kan det leses om i Kompendiet: Ivar Bråten og Anne Cathrine Thurmann-Moe: Den nærmeste utviklingssonen som utgangspunkt for pedagogisk praksis:, spesielt under avsnittet Community of Learners, med henvisning til Brown (1994) om resiprok (gjensidig) undervisning og puslespill. Artikkelen har også interessante innspill når det gjelder imitasjon og modellæring mellom elever.
Vi henviser også til mer sosiologiske forhold om hvordan elever påvirker hverandre på godt og vondt: Se De uformelle regissørene i Imsen 2015:463 (Elevens verden kap. 15).
Litteratur om samarbeidslæring
- Ellers er det en enkel bok fra Pedlex om Samarbeidslæring i klasserommet. Metoder og øvelser.(2018) Forfatter Robert Mjelde Flatås: Innholdsfortegnelsen forteller mye!
https://www.pedlex.no/artikkel/sg18/samarbeidslaring-i-klasserommet/
- Ellers har Johnson & Johnson skrevet mye om Cooperative Learning.
- Merk også at "hverandrevurdering" også kan være viktig under temaet elevsamarbeid.
- Kap. 12.8. Å lære gjennom ansvar og samarbeid (s.421-423). Imsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk:
-
- Stemmebruke.
- Klasseledelse.
Hvordan gjøre en god presentasjon?
http://www.presentationzen.com/
Elevprosjekt
på Ringstabekk skole.
Pedagogisk entreprenørskap
Hvordan kan skolen drive med aktiviteter som fremmer entreprenørskap?
Hva menes med pedagogisk entreprenørskap?
Hvordan kan entreprenørskap skape et aktivt samspill mellom skolen og lokalmiljøet?
På hvilken måte er entreprenørskap forankret i skolens styringsdokumenter?
På hvilken måte kan entreprenørskap kobles opp mot
pedagogisk teori
skolens rolle og mandat i samfunnet
Hva er entreprenørskapskompetanse?
Hvordan legge til rette for entreprenørskap i skolen?
tverrfaglig
Hvordan kan entreprenørskap bidra til å utvide skolens læringsarena?
Hvordan kan entreprenørskap settes i sammenheng med «livslang læring?
Litteratur om prosjektarbeid og pedagogisk entreprenørskap
- Kap. 12.6 Tema- og prosjektorientert undervisning. Imsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk.
- Ødegård, Inger Karin Røe (2014). Pedagogisk entreprenørskap i lærerutdanning (13 sider i Kompendiet).
- Mathisen, Petter (2001). Fra skipper til los. Læreren som prosjektveileder. Perspektiver på L97. Red.: S.S. Hovdenak. Gyldendal Akademisk.
Viktig å kunne
Aktuell litteratur
- Roar Engh (Elevvurdering)
- Assessment for learning (Paul Black, ….. William Dylan) Sterkt anbefale denne boken.
Om vurderingsbegrepet
Om begrepet vurdering. Betyr å verdsette, prissette. Vurderingsbegrepet er omfattende. Det dekker både kontroll, rangering og veiledning. Den mest framtredende hensikten med vurdering har antakelig vært kontroll, men vi ser i dag en forskyvning fra kontroll til å ha mer fokus på veiledning (vurdering for læring).
Mange begreper knyttet til vurdering: Begrep; summativ, formativ, underveis- og sluttvurdering, hverandrevurdering og medelevvurdering framovermelding/tilbakemelding, prosessvurdering, individvurdering, ipsativ-, gruppe-, norm- og målrelatert vurdering,
Formål med vurdering
Prinsipper for vurdering
Utforming av læringsmål
Kjennetegn på måloppnåelse- positivt uttrykt
Vurderingskriterier og kjennetegn
Verktøy for vurdering
Elevmedvirkning
Utdanningsdirektoratet har laget
om vurdering for læring. Her er det også mange videoer.
Det handler om at elevene må få utvikle egne vurderingskriterier. De lærer mer om vurdering ved selv å gjøre vurderinger, men dette krever et nytt vurderingsspråk.
Vurdering for læring /Formativ
–Ser fremover, brukt til å bestemme neste trinn i undervisning og læring. Fører til nye handlinger på basis av analyser og tolkning av tidligere vurderinger.
–Publikum er lærere og elever i klasserommet. Gyldighet bundet til en kontekst
–Tider: kontinuerlig. Som en del av all undervisning
–Bruker ord til å tilpasse tilbakemelding
–Elevmedvirkning er nødvendig. Involverer elevene i fastsetting av kriterier.
–Relaterer til elevens progresjon og kriterier. Vurderinger gjøres som kan være individsentrert eller kriteriumsentrert. Bruker metoder der gyldighet i forhold til et individ er viktigere enn gyldighet i forhold til en gruppe eller nasjonale kriterier. Pålitelig i forhold til eleven.
(Black & Wiliam, 1998; Stiggins, 2002; Gardner, 2006).
- Man skal ha et fokus på dettet både på ungdomsskolen og videregående skole selv om karakterer er mer i fokus.
Et eksempel er Elvebakken som bare gir karakterer til slutt.
Videoforedrag ved Tony Burner:
- Video om vurdering for læring
- Grad av foreldrekontakt. Krav om at alle elever skal ha en elevsamtale
Denne videoen over viser eksempler på bruk av både egenvurdering og hverandrevurdering (
).
Elevene og lærlingene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.
Egenvurdering er forskriftsfestet.
§ 3-12.Eigenvurdering
Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling.
Egenvurderinger også viktig for utvikling av læringsstrategier og metakognisjon. Dette krever at elevene kjenner til hvilke mål de skal nå i læringsprosessen. Det er også mulig å legge det opp slik at elevene kan ha innvirkning på utformingen av læringsmål og vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse i form av eksempler, forklaring, drøfting. Elevene har vært med på å drøfte hvilke arbeidsmåter som egner seg best. Elevene blir deltakere i vurderingsarbeidet og deres egne vurderinger blir tema i drøfting med lærer/medelever. Denne drøftingen fremmer refleksjon over egen måte å tenke på.
Eksempler på egenvurdering
I et annet eksempel får elevene være med å velge 30 spørsmål til en prøve. Og så velger læreren 20 av disse spørsmålene (Moen og Jensen - foredrag).
Spørsmål - egenvurdering
Ved egenvurdering vil det være naturlig at man ser sitt eget arbeid i stand med spesifikke faglige læringsmål. I tillegg er det mulig å la elevene ta stilling til mer generelle spørsmål om læringsprosessen.
•Refleksjonsspørsmål 1
Har jeg forstått hva læreren har sagt?
•Vet jeg hva jeg skal lære?
•Hvordan bør jeg arbeide for å lære det?
•Hva tror jeg at jeg klarer å få til?
•Trenger jeg hjelpemidler?
•Hvem kan hjelpe meg?
•Refleksjonsspørsmål 2
•Hva gjorde jeg for å løse oppgaven?
•Hva har jeg lært?
•Hva var interessant for meg?
•Hva var vanskelig?
•Hva bør jeg arbeide mer med og hvordan bør jeg gjøre det?
•Hva klarte jeg selv?
•Hva fikk jeg hjelp til og hvem hjalp meg?
•Hvordan kommer det jeg har lært til nytte?
•Generelle refleksjonsspørsmål
•Hva er et godt læringsarbeid?
•Hvordan har jeg bidratt til at andre elever har lært?
•Beskriv din egen arbeidsinnsats
Hentet fra lysbilde til Geir Luthen som en del av undervisningen om vurdering for læring.
Kilder
”Elevvurdering”, Høihilder
”Vurdering for læring i klasserommet”, Slemmen.
Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem.
Vurderingsforskriften vektlegger også at:
I forskrift til opplæringsloven står det at det skal være kjent for elever og lærlinger hva som er målene for opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen (§3-1). Når elevene og lærlingene vet hva de skal lære og hva de blir vurdert etter, blir også vurderingen mer forutsigbar for dem (Kilde).
Mer tid til metasamtale om læringmål
Elevene blir bedre i stand til å vurdere eget arbeid (Moen and Jensen)
Det er forskriftsfestet at elevene skal få gode og relevante tilbakemeldinger.
Elevene og lærlingene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.
Les om å gi elevene gode faglige tilbakemeldinger.
Elevene og lærlingene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. (mk. fremovermeldinger)
Les om å gi elevene gode faglige tilbakemeldinger.
Hattie vektlegger betydningen av tilbakemeldinger
God tilbakemeldinger har stor betydning for elevenes prestasjoner og bør gi svar på 3 spørsmål: 1. Hvor skal jeg? (målet), 2. Hvor er jeg? (i dette arbeidet), 3. Hvordan skal jeg gå videre? (Hattie 2007).
Elevsamtalen
Hvorfor?
Demokratisk kompetanse
Formelle/uformell elevsamtale
Kvalitet i elevsamtalen
Forutsetninger som styrker læringsmuligheten i elevsamtalen
Aktuelle ressurs:
http://www.godskole.no/verktoy/elevsamtalen
Utviklingssamtalen
Hva sier lovverket om utviklingssamtalen
Man kan gjennomføre mange typer utviklingssamtaler. En ny type utviklingssamtaler som er blitt mer populært er elevstyrte utviklingssamtaler? (jmf. Hva de har fått til i Canada).
Gode tilbakemeldinger
Ros
- Generell ros vs konkret ros (Generell ros virker ikke nødvendigvis motiverende).
- Alltid fremhever noen positive ting ("two stars and a wish").
- Huske å rose gruppen.
- Ros offentlige. Ris privat
Kritikk
Hvordan skal man gi kritikk?
•Om medelev-vurdering:
tilbakemeldinga er på et språk som eleven forstår
elevene lærer av å ha lærerrollen og å vurdere andre
læreren får frigjort tid til å observere, reflektere og finne fram til løsninger på utfordringer
eleven får rask tilbakemelding i klasserommet
både den som vurderer og den som blir vurdert lærer
Eksempler på hverandrevurdering - undervisningsopplegg
To og to lager sammendrag
Elevene underviser hverandre i temaet som de har skrevet sammendrag om
(mk. Skapes en forventning om at alle gjør det).
Læreren står til ansvar overfor storsamfunn og myndigheter
•Vurdering av læring /Summativ
–Ingen elevmedvirkning
–Publikum er utenfor skolen
–Tider: periodisk, fastsatt langt i forveien
–Bruker karakterer, prosenter
Relaterer til kriterier og standarder
Forekommer ved spesielle milepæler
Forholder seg til kriterier fastlagt nasjonalt eller for en gruppe
Betydning av kvalitetssikring
Pålitelighet i forhold til mål for en gruppe blir viktigst
Pålitelighet i forhold til sammenligninger.
Til bruk for ansvarliggjøring
Gyldig på tvers av kontekster
Standpunktvurdering
• Elevens samlede kompetanse når man ser
læreplanen under ett
• Hvordan kommer vi fram til den «samlede
kompetansen»?
• Bredt vurderingsgrunnlag: fra flere og
ulike vurderingssituasjoner
• Hvor er eleven nå som jeg skal sette
en samlet vurdering?
• Elevene viser kompetanse gjennom
året også utenom prøvesituasjoner
Goodlads læreplannivåer
Sentrale teoretikere som er relevante for sosialisering og oppvekst
- Olav mener vi bør fokusere på Paragraf 9A. Skolen som system må ha en oppfølgingsplan.
Sentrale begreper knyttet til identitet
Selvverd.
Artikkel om selvverd.
Å ha tro på eleven
Rosenthaleffekten
Sentrale teoretikere.
Erik Eriksson sin
- Sjekke tall som viser til hvor mange som er asosiale og sliter med at de er ensomme selv om de deltar mye på nettet.
Nettvett i forhold til digital mobbing
Definisjon av psykisk helse.
Undersøkelser om elevenes psykiske helse
Lærerrollen i forhold til elevenes psykiske helse
Aktuell litteratur
- Generasjon prestasjon Hva er det som feiler oss? Ole Jacob Madsen. På universitetsforlaget.
-
til noen relevante rapporter om frafallsproblematikk
30% frafall i videregående skole
- Frafall. Det gjelder særlig gutter.
- Psykisk helse er en del av problematikken.
- FYR-prosjektet.
Hva sier styringsdokumenter i forhold til ivaretakelse av elevenes psykiske helse?
1. Aktivitetsplikten
Alle plikter å si ifra dersom de ser at det skjer krenkelser. Rektor må sette inn tiltak og evaluere dette som oppfølging.
1. august 2017 ble opplæringslovens kapittel 9 A endret. Det er den delen av skolens lovverk som handler om elevenes skolemiljø. Noe av det mest sentrale i lovendringen er aktivitetsplikten.
Aktivitetsplikten gjelder for alle som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen.
Aktivitetsplikten skal videre sikre at det skal nytte for barn og ungdom å si fra dersom de ikke opplever skolemiljøet trygt og godt, og den skal ivareta involverte elevers rett til å bli hørt.
Aktivitetsplikten omfatter flere delplikter for skolen, som plikt til å følge med, plikt til å gripe inn, plikt til å varsle, plikt til å undersøke og plikt til å iverksette og evaluere tiltak slik at eleven igjen får et trygt og godt skolemiljø
Hva kan krenkelser være? (Mobbing, vold).
I utgangspunktet kan hvem som helst bli utsatt for krenkelser eller mobbing. Boka Mobbingen psykologi peker imidlertid på noen tendenser som kan gjøre enkelte elever mer utsatt for å bli plaget eller plage andre. Forskning viser også noen er mer utsatt enn andre. Eksempler på dette er identitetsbasert mobbing, som er mobbing knyttet til gruppebaserte fordommer om nedsatt funksjonsevne og etnisitet, men også om religion, kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og lignende.
https://laringsmiljosenteret.uis.no/skole/mobbing/forebygge-mobbing/aktivitetsplikten-i-praksis-article117316-21054.html
Wolfgang Klafki er sentral i forhold til forståelsen av danning med sin forståelse av kategorial danning (Imsen, 2016, s.353). Dette inkluderer både en kritikk av formaldanning og material danning
Danning til demokrati (begrepets innhold, betydning, opphav)? Dewey.
Kilder:
- Forelesning med Kjetil Steinsholt
- Tittel på artikkel: Klafkis kategoriale danningsteori og didaktikk.
https://www.idunn.no/kategorial-danning-og-bruk-av-ikt-i-undervisning/2-klafkis-kategoriale-danningsteori-og-didaktikk
Hva kjennetegner en profesjon? Hva gjør deg til en profesjonell lærer?
Lærerprofesjonens samfunnsmandat
Profesjonell ansvar og autonomi
Læreres profesjonelle handlingsrom
Litteratur om lærersamarbeid.
Imsen, G.(2016). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk:
- Kap.3. Lærerrollen og lærerprofesjonalitet (s.65-92)
Fra loddsalg og kakebaking til reelle drøftinger?
Tema 3: Foreldresamarbeid
Lovverk og forskrifter
Forventinger/ansvar
Foreldregruppen
Hva bør foreldre gjøre?
Foreldremedvirkning
Foreldremøte
Utviklingssamtale
Vanskelige samtaler
Hva sier styringsdokumentene?
Føremålet med samarbeid mellom skule og heim er å medverke
til eit godt læringsmiljø for elevane gjennom informasjon,
dialog og medråderett.
Foreldreråd (FAU)
§ 11-4 i opplæringslova: Foreldreråd ved grunnskolar:
På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre
som har barn i skolen, er medlemmer. Foreldrerådet skal fremje
fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre
tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet
skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen,
leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape
kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.
Tillit
Klassekontakter som tillitsvalgte
Åpenhet og tillit. Tillit svekkes uten kritisk refleksjon og ”det bedre argument”
Målsetting
Avklare forventninger til hjem – skolesamarbeid.
Dei siste åra er det forska lite på kva samarbeidet mellom
skule og heim har å seie for læringsmiljøet og læringsresultata
til elevane. At inntekta og utdanningsbakgrunnen til foreldra
spelar ei stor rolle for læringsresultata, er no godt kjent, men
korleis kan skule og heim samarbeide for å jamne ut dei
skilnadene som ulik heimebakgrunn i dag synest å ha?
Føremålet med samarbeid mellom skule og heim er å medverke
til eit godt læringsmiljø for elevane gjennom informasjon,
dialog og medråderett. Men forskarar finn at spriket mellom
intensjonar og realitetar framleis er stort. Det er skulen som er
den profesjonelle parten, og som i dei fleste tilfella har makta i
samarbeidet. Lærarane reknar seg med rette som fagpersonar,
men 12 prosent av foreldra vil ikkje seie det dei meiner til
læraren, av frykt for at det skal gå ut over deira eigne barn.
Nokre lærarar opplever eit sterkt foreldrefellesskap og somme
foreldre som ein trussel (Nordahl 2007). Ei anna kartleggingsundersøking om synet til foreldra på grunnskulen konkluderer med det same: Sjølv om foreldre flest (94 prosent) gjev uttrykk for at barna trivst på skulen, er det meir enn ein firedel som hevdar at dei ikkje tør klage av frykt for at det kan gå ut over
barna deira (Beck og Vestre 2008).
Lærergjerningen
Historisk - lærergjerningen som begrep.
Formelle krav knyttet til det å bli lærer
Hva kreves i lærerutdanningen?
Krav for å bli tilsatt i skolen:
https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/saksbehandling/larerkompetanse/
Motivasjon til å undervise
Utfordringer med lærernes helse
- Eksempel. Et problem med vold mot lærere.
Hvilket pedagogisk grunnsyn har man?
Her er noen eksempler:
1. Eleven i sentrum
Ellen Key - Barnets århundre
Ressursfokusert tilnærming: Fokus på lete etter "ressurser" i omgivelsene. Bygger på positiv psykologi (Seligman) og ligner også på verdsettende undersøkelse.
2. Ressursfokusert tilnærming
Holdninger og perspektiver på hvorfor man vil bli lærer?
Kallet?
Å hjelpe andre frem i livet?
Hvordan snakker man med elevene sine? Hva slags begreper velger man? Hvilke referanser benytter man?
Hva betyr dette i læreryrket?
Læreren som forsker - Stenhouse.
Tolke læreplanen
Evne til å tolke læreplanen og selvstendig utvikle undervisningsopplegg på basis av dette.
Hvor mye profesjonelt handlingsrom har man?
Aksjonslæring
Om aksjonslæring:
https://praksisveilederen.pressbooks.com/chapter/kapittel-21-aksjonslaering/
Læring gjennom sykluser står sentralt.
Aktuelle nyere kilder som man kan følge opp.
Selv-studier
Tankekart som gir oversikt over selv-studier som et felt.
https://coggle.it/diagram/U3iLPOb_mKEFAAYc/t/self-study
Kilder
Sammendrag av boken:
Lærersamarbeid kan handle om mye
Beslektede begreper: Kollegaveiledning
Av betydning er den forskningen som viser at god profesjonell kollegalæring har avgjørende innvirkning på elevenes læring.
Betydningen av lærersamarbeid
Fordeler og ulemper
Hargreaves, Fullan, Hattie
Profesjonell kapital som begrep
Ulike typer lærersamarbeid
1. den privatpraktiserende, 2. balkanisering, 3. kunstig kollegialitet, 4. profesjonelle læringsfellesskap 5. grupper, nettverk og sammenslutninger.
Ulike måter som lærere kan samarbeide for å utvikle hverandres undervisning
Lesson study
Aksjonslæring
Sammenhengen mellom lærersamarbeid og ulike skolesystem
Kjennetegn på gode/mindre gode skolesystemer
USA vs Finland
GERM
Kilder
Lærersamarbeid
Hvordan kan kolleger lære av hverandre? En måte å gjøre dette på er med metoden "lesson study".
Lesson study
på lesson study lagt ut fra Utdanningsdirektoratet
Artikkel Bedre skole nr.4 (2017) Tittel: Lesson study - for skolebasert kompetanseutvikling
Forfattere: Elaine Munthe, Tone Osestad Baugstø og Anne Karin Haldorsen
Ny bok:
Guro Øiestad
Gi og motta tilbakemeldinger
Om å bygge hverandre
—
En tilbakemelding kan være vanskelig å gi og krevende å ta imot. Du lurer kanskje på hvordan du kan gi kollegaen din konstruktiv kritikk som gjør at samarbeidet løsner.
Som leder funderer du muligens på hvordan du skal bidra til motivasjon i staben. Du har kanskje opplevd at feilplassert ros fra andre kan oppleves som flengende kritikk. Og du vet hvor løftet du og andre blir av anerkjennelse som treffer.
En annen term er tverrprofesjonelt samarbeid
Lærerens samarbeidspartnere – hvem og hva?
Arbeidsoppgaver i et teamsamarbeid
Samarbeid med PPT og barnevern
Taushetsplikt og opplysningsplikt
Lenke til side som gir noe info om tverrfaglig samarbeid.
Profesjonsetikk
Moral og etikk
Verdier og normer
Profesjonelt skjønn
Undervisning som etisk anliggende
Profesjonsetiske verdier
Lærerprofesjonens etiske plattform
Etiske dilemma
Etiske modeller/teorier
Hvorfor er etikken så viktig? Lærere står overfor mange motsetningsfulle valg og dilemmaer:
Arbeidet vårt kjennetegnes av at vi må ta valg som ofte er motsetningsfulle. Hensyn til ulike aktører, innenfor rammer som ikke alltid muliggjør de beste løsninger, står ofte i konflikt med hverandre. Vi må overveie hvordan vi løser de ulike dilemmaene dette medfører.
Vårt arbeid er også preget av at det stadig oppstår uforutsette hendelser, der vi må reagere umiddelbart uten at det er gitt hva som er best eller rett handling. Hver dag håndterer vi spontant små og store situasjoner i møte med barn, unge, foreldre og kolleger. Vi tar valg på vegne av barn og unge, der vi bruker vårt profesjonelle skjønn i en faktisk situasjon og handler med en ukjent framtid for øye. (
)
Utdanningsforbundet sin nettside om
.
Lærerprofesjonen trenger et etisk råd (
)
Profesjonsetikken har ikke vært så artikulert (taus kunnskap)
- Subjekt-subjekt forhold.
Kilder fra boka "Praksisveilederen i skolen".
Hva sier styringsdokumentene?
Lærerprofesjonens etiske plattform
Menneskerettigheter
Vårt arbeid bygger på verdier og prinsipper nedfelt i universelle menneskerettigheter, spesielt FNs konvensjon om barnets rettigheter. Disse rettighetene skal fremmes og forsvares i barnehage og skole. Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for trygghet og omsorg er grunnleggende.
Respekt og medvirkning
Den enkeltes egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger. Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg innenfor fellesskapets rammer.
Personvern
Overholdelse av taushetsplikt og opplysningsplikt er avgjørende i vårt arbeid. Alle har rett til personvern. Personopplysninger skal forvaltes på måter som verner om barnehagebarn, elever, foresatte og kollegers integritet og verdighet. Mulighetene for elektronisk informasjonsspredning krever særlig kritisk årvåkenhet.
Krenkelser
Vår lojalitet ligger hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste. Griper inn og verner barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem.
Kollegiet
- tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle ansatte på arbeidsplassene. (samarbeid med en rekke ulike ansatte og fagpersoner).
- samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings- og forskningsmiljøer. (mk. endringskompetanse)
- skaper og deltar i en positiv samhandlingskultur der alles synspunkter lyttes til og tas på alvor (mk. lærersamarbeid)
Kritikkverdige forhold på arbeidsplassen
tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen
For barnehage og skole som samfunnsinstitusjoner
Vi er forpliktet på verdiene i barnehagen og skolens samfunnsmandat, slik disse gjennom demokratiske vedtak er nedfelt i lov og planverk.
3-delt lærernes kompetanse
- 1. Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev. (Relasjonsdimensjonen)
- 2. Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner. (Verdidimensjonen)
- 3. Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. (Fagdimensjonen)
Autoritativt vs autoritært
Rammefaktorer i forhold til å utøve klasseledelse
- Vanligvis liten tid til den enkelte elev. Noen få elever legger beslag på mye av tiden (tidsbruk).
- Lærere gjør 700 valg per dag. Mange av valgene blir gjort hver dag.
- Krysspress
- Mangfoldige utfordringer
- Ingen dager er like
- Fleksibilitet.
- Oppmerksomhet mot eleven: Likhetsprinsipp vs behovsprinsipp.
- Skoleledelse vs klasseledelse
- Alle lærerne som har en klasse bør ha samme syn på hvordan man skal styre klassen.
- Elevmedvirkning, «tid er dyrbart»
- Lærerne må ha en kollektiv forståelse. Individuell pedagogisk praksis vs kollektiv pedagogisk praksis.
- Gradvis overføring av ledelse fra lærer til elevene?
- Viktig å ha profesjonsetisk kompetanse (profesjonsetisk plattform).
Bruke notater fra basisgrupper i Scrivenerdokumentet i forhold til PPU
Kunne laget en lenke til lysbildene (Del opp lysbildene bare i de som er relevante for akkurat dette temaet?) som jeg lagde og en direkte lenke til Kahooten.
Finne en god balanse mellom
• Tilegnelsessituasjoner
• Utprøvingssituasjoner
• Konsolideringssituasjoner
(Klette 2013)
Lenke til sammendrag av Kletteartikkelen i Google dokumenter (oppgi at det er en kladd) Notatene mine ligger i Scrivenerdokumentet.
De mange ulike lærerrollene:
Produsent (formidleren)
Administrator (planlegge og organisering)
Entreprenør (være kreativ, finne løsninger på problemer)
Integrator (få elevene, foreldrene til å fungere sammen)
Omsorgsperson
Fagformidler
Veileder
Motivator
Leder
Kulturbygger?
(Gartner vs ...)
(Sjekke ut gamle notater på dette)
Læreren som veileder
Læreren som prosjektveileder:
Mathisen, Petter (2001).
Fra skipper til los. Læreren som prosjektveileder.
Perspektiver på L97. Red.: S.S. Hovdenak. Gyldendal Akademisk.
Når alle elevene jobber selvstendig i grupper, så forsøker læreren å ha som mål at man skal snakke med alle elevene i løpet av en time.
En grunn til at det er lite spredning av den pedagogiske praksisen til Kristian er ifølge Roald at det er mye fokus på en oppfatning om at tilpasset opplæring skal foregå gjennom individuell tilpasning og veiledning (individuelle kontekster). Det tar for mye tid og kveler læreren.
Synlige kjennetegn på at relasjonen er god
Kvaliteten på lærer-elev relasjoner avhenger av
(1.) Den personlige kvaliteten i kontakten.
(2.) Hvordan lærere kommuniserer med elevene. Her handler det om man svarer elever på en vennlig måte, viser interesse, omtanke, og empati og har sans for humor (Ogden 2015).
Faglitteraturen viser også til en rekke ulike praksisformer eller atferd som indikerer at lærer og elev har en god relasjon:
- Å gå til læreren om man lurer på noe. I en intervjuundersøkelse oppgir lærere at det er når elevene kommer til deg som lærer for å snakke og fortelle om ting de lurer på. De tør å åpne seg og har tillit til deg (Drugli 2012:48). I en annen intervjuundersøkelse oppgir lærere at det er når elevene forteller om seg selv og læreren viser omsorg og bekymring for dette. Da har man et tillitsforhold og begge bryr seg om hverandre (Ramvi 2009).
- Snakker ikke negativt om enkeltelever. Hvis de har vanskeligheter med en elev, så snakker de ikke om at de misliker eleven, men heller om manglende relasjoner eller mangelfull kontakt (Ramvi 2009).
- Læreren har lyst til å være sammen med elevene. Elever i en undersøkelse oppgir at en god relasjon er kjennetegnet av at lærer må ha lyst til å være sammen med oss (Drugli 2012:48).
Teoretikere som er relevante for relasjonsetikk:
Gilligan?
Buber
Levinas
Løgstrup
Kilder
til utdypende artikkel
Begrepskartet om klasseledelse bygger på følgende kilder
om klasseledelse og relasjoner.
Faglitteratur
- Drugli, M. B. (2012): Relasjonen lærer og elev. Avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
- Ogden 2015. (Kilde fra PPU-pensum 2018-2019) (oppdatere)
- Ramvi, E. (2009): Læreren som relasjonsarbeider. Bedre skole. Nr. 2.
Punkter som kan være relevante for hvordan man kan etablere gode relasjoner:
Kilder
Lenke til utdypende artikkel
Læreren i en relasjonsprofesjon
Lærere tilhører en «relasjonsprofesjon» der yrkesutøvere arbeider i en tett og personlig kontakt med andre mennesker. Evne til empati og til å bygge relasjoner er avgjørende. Mange studier viser at lærerne mener gode relasjoner danner basisen for god undervisning og kommunikasjon med elevene. Elever lærer mer av lærere som de har en godt relasjon til (Pianta, 2006)(Ramvi 2009)(Ogden 2015).
Relasjonskompetanse er definert som lærerens evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser og tilpasse sin egen atferd til eleven. Mange lærere vil ofte kunne tenke at det er eleven som må oppføre seg annerledes og ikke en selv. Læreren har alltid hovedansvaret for å tilføre relasjonen det den trenger av respekt, åpenhet og likeverd når dette mangler (Drugli 2012: 45-46).
Hvorfor er gode relasjoner viktig?
Elever lærer mer av lærere som de liker, respekterer eller stoler på (Ogden 2015).
Forskjeller i relasjoner
Undersøkelser viser at jenter som regel har bedre relasjoner til sine lærere enn gutter (gjennomsnittlig) (Drugli 2012: 41).
Lærerens definisjonsmakt
Relasjonen mellom lærer og elev vil alltid være assymmetrisk. Læreren har definisjonsmakten og vil kunne ha stor innvirkning på elevens syn på seg selv og sine omgivelser (Drugli 2012). Elevene vil også tolke handlinger i lys av den relasjonen de har med læreren (Ogden 2015: 134). Case: En lærer sier: «Jeg trenger hjelp til å takle mine negative tanker og reaksjoner overfor Ole» (Drugli 2012). Her bør man også være oppmerksom på Rosenthal-effekten (lenke Pressbookssiden om selvfølelse).
Relasjonskompetanse er ferdigheter, evner, kunnskaper og holdninger som (1.) etablerer, (2.) reparerer og (3.) vedlikeholder relasjoner mellom mennesker (Spurkeland 2012) i (Spurkeland og Lysbo 2016: 7). Den er grunnleggende for hele vår sosiale tilværelse.
- Ekstra viktig ved hyppig kontakt. Denne kompetansen blir særlig viktig når disse møtene er regelmessige med for eksempel daglig kontakt (kontaktfrekvensen).
- Emosjonell kobling gjør responsen sterkere og dypere for begge parter. Eksempel: Stor forskjell på det å bare si takk for en gave og det at man faktisk viser takknemlighet når man faktisk får en gave (Spurkeland og Lysbo 2016: 7).
Hvorfor relasjonskompetanse (s.9)?
Elevenes relasjonskompetanse
Tilnærminger som fokuserer på at eleven selv tar kontrollen over forløpet. (ansvar for egen læring gjennom planlegging og gjennomføring av eget læringsarbeid)
I hvilken grad handler selvregulert læring primært om læring på egen hånd?
- (Zimmerman, Bandura – sosialkognitive tradisjonen). Følelser
- Self-efficacy (mestringsforventning)
Lenke til video som en av studentene har laget
https://www.youtube.com/watch?v=R4aqFhFtyJ0
Undervisning om selvregulering
- Humoristisk video som aktualiserer hvor mye man glemmer av innhold som man pugger.
Dypere bearbeiding av lærestoffet. Knytte ny kunnskap sammen med forkunnskaper.
Skape oversikt, struktur og innbyrdes sammenheng i kunnskapen.
- BISON-metoden (oversiktslesing).
på undervisning der det blir lagt vekt på organiseringsstrategier.
Bruk av tankekart.
Å styre sine egne tanker.
Planlegge egen læring.
Overvåke egen læring.
Evaluere egen læring.
VØL-skjema. Eksempel på undervisning der man legger vekt på utvikling av metakognitive ferdigheter.
Sosialkogitiv teori: Albert Bandura.
Teorien plasseres mellom behaviorisme og sosiokulturell teori.
Teorien kjennetegnes ved modell-læring hvor imitasjon etter modeller og forbilder (mennesker og atferd i miljøet).
Legger vekt på mestring og mestringsforventninger (= elevens motivasjon/tanker om å lykkes/mislykkes), noe som er helt avgjørende for selvfølelese og motivasjon for å løse skoleoppggaver.
Læringstriaden
Se forelesning av Olav Kolstad 3.12.2018 Om læring
...og presentasjon av kognitiv læring:
https://hiof.instructure.com/courses/1319/files?preview=390357
Mona Nordgren har tidligere hatt forelesning om dette temaet.
Filnavn i Canvas: "Mona_Nordgren_Sosiokulturell og sosiokonstruktivisme.ppt"
En retning innenfor den sosiokulturelle tilnærmingen som ikke er vektlagt av Imsen. Embodied cognition og kroppsspråk.
Kognitive teorier .fokuserer på hva som foregår inne i hodet. Dermed blir det også lagt vekt på læringsstrategier
Piaget var sentral = kognitiv konstruktivisme. Eleven konstruerer sin egen læring i skjemaer. Assimilasjon: Da bruker eleven etablerte skjema for forståelse av verden. For å lære nytt, må det derimot akkomodasjon til gjennom danning av nye "skjema" eller rekonstruksjon av gamle skjema.
Informasjonsbehandlingsmodellen er nyere kognitiv forskning. Ny er nevropsykologisk forskning fremtredende.
Klassisk betinging. Pavlov og Watson. Læring skjer automatisk, gjennom organismens reaksjon på stimuli, etablering av trygghet og utrygghet. Stimulusgeneralisering.
Operant betinging (Skinner): Bygge på etablert atferd, eller studier av alminnelig menneskelig adferd (atferdsobservasjon). Hva forsterker læring? Finne riktige forsterkere. Dette skjer i skolen gjennom riktig valg av oppgaver og dertil best mulig fortserkning gjennom paradigmet: Stimulus - atferd - konsekvens + -eller nøytral. Positiv konsekvens øker den ønskede atferd, negativ forsterkning svekker atferden (unngå straff, skaper aggresjon) og nøytral (ignorering) slukker atferden.
Se ellers forelesning av Olav Kolstad 3.12.2018: Om læring ...kort presentasjon av behaviorisme:
https://hiof.instructure.com/courses/1319/files?preview=390357
Hvem er ungdom?
Utviklingspsykologi
Relevant nettside om
Hva sier lovverket?
Regelen om elevenes rett til medvirkning står i opplæringsloven § 1-1 Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
I tillegg finner du regler om alle barns rett til å si sin mening og bli hørt i barnekonvensjonen artikkel 12 og i Grunnlovens § 104.
Alle skoler skal ha elevråd. Elever som sitter i elevrådet, skolemiljøutvalget eller samarbeidsutvalget har lov til å bruke skoletid på møter og på å forberede seg til møter.
Lærere som vil vite mer om hvordan de kan jobbe med elevmedvirkning kan se her: Elevmedvirkning: Å bli inkludert, verdsatt og hørt (
)
Punkter
Elevmedvirkning
Hva, hvorfor
Demokrati i skolen
Elevsamtale
Hvorfor
Demokratisk kompetanse
Formelle/uformell elevsamtale
Kvalitet i elevsamtalen
Forutsetninger som styrker læringsmuligheten i elevsamtalen
Relevans for undervisningen
Jfr. prinsipper for opplæringen i L06 om elevmedvirkning s.33
Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring osv . I arbeidet med fagene bidrar elevmedvirkning til at elevene blir mer bevisst egne læringsprosesser. Og det gir større innflytelse på egen læring.
og
Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen…………… Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner og talenter. Det vil øke deres muligheter for med virkning og evne til å ta bevisste valg.
- Blir viktig i Fagfornyelsen i forhold til det tverrfaglige området demokrati og medborgerskap
Tema: Ledelse av og i skolen
Hvorfor er skoler ulike?
Skolekoder
Endringskapasitet
Utnyttelse av skolens handlingsrom
Skolen som organisasjon
Skolen som lærende organisasjon
Senge
Rektors rolle
Profesjonsutviklingen til den enkelte lærer
Ledelsesstruktur
Rektors rolle og påvirkningsmuligheter (Artikkel)
Kontaktlæreren
Skolehistorie
Utdanningsdirektoratet har utformet en
Viktig lesing: Imsen 2014: Kap. 9 (Elevens verden)
Imsen 2016: Kap. 12 (Lærerens verden) spesielt 12.4.
Se også 14.6 om vurdering og tilpasset opplæring
Viktige nøkkelbegrep:
Integrering: Ofte knyttet til etnisk mangfold i skolen
Se Imsen 2016: Kap 7.10
Men merk at dette begrepet har vært sterkt knyttet til "integrering av funksjonshemmede" i skolen (Blom,-utvalget på 1970-tallet), altså en lovintegrering med utgangspunkt i et overordnet perspektiv på menneskeverd og som sådan står som et prinsipp og som også betyr "sosial integrering", og som mer står for en prosess. Dette begrepet er på 1990-tallet mer erstattet med
Inkludering:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/inkludering-og-fellesskap/
(Utdanningsdirektoratet 18.3.2020)
og Imsen 2016 s. 58
Vid forståelse av begrepet (Jmf. forelesning ved Roald Jensen og Kristian Moen).
Rosa kompetanse.
Læreplanen. Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap (Fra overordnet del i K20, pkt. 1.2).
Relevant artikkel:
https://www.fagsnakk.no/historie/urfolk-assimilasjonspolitikk-og-historiske-sprak/
Aktuelle nyhetssaker :
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zL7EE4/naa-starter-arbeidet-med-sannhetskommisjonen-for-samene
http://nordnorskdebatt.no/article/sannhetskommisjonen-samene
https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2018/06/13/195405813/dagfinn-hoybraten-skal-lede-sannhetskommisjonen
https://www.nrk.no/sapmi/kaare-vennerod-mener-fornorskningen-var-et-folkemord-1.14065304
https://www.ifinnmark.no/finnmark/nyheter/samisk/i-20-ar-holdt-liv-inger-historiene-om-samiske-kvinners-erfaringer-under-fornorskningspolitikken-hemmelig-na-bryter-hun-tausheten/s/5-81-716223
Flerkulturell pedagogikk: Kritiske perspektiver. Utfordringer rundt segregerte lokalsamfunn (demokratiperspektivet). (Fokus på helhet skole, fritid, og lokalsamfunn). Skole-hjem samarbeid.
Forelesning i flerkulturell pedagogikk ved Mona Nordgren (09.09.2019)
Reflekter over begrepene undervisning, opplæring, skole og utdanning i et globaliseringsperspektiv.
Hvilken betydning har globaliseringen for utdanningen i a)Norge/Europa b) andre verdensdeler?
Hva vil det si at skolen har et eurosentrisk perspektiv på kunnskap?
Hvordan presenterer kunnskapsmåla i «faget ditt» Norge/«det norske» - hva med andre land/kulturer?
Lovverket om tilpasset opplæring er overordnet spesialundervisningen
Spesialundervisning § 5-1
Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.
En del av retten til tilpasset opplæring og utløses når eleven ikke kan få et tilfredsstillende læringsutbytte gjennom den ordinære opplæringen i fellesskapet.
Denne retten er ikke knyttet til spesifikke vansker, dysfunksjoner eller diagnoser, men like gjerne til forhold i læringsmiljøet.
IOP (individuell opplæringsplan)
- Loven fastslår at alle som får spesialundervisning skal ha individuell opplæringsplan.
- IOP skal synliggjøre både det ordinære undervisningstilbudet og spesialundervisningen.
- Skal vise mål og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal drives. Her kan man lage egne mål for eleven. Fag - og timefordeling kan også endres.
LÆREVANSKER OFG FUNKSJONSVANSKER
- sansemessige vansker: syn, hørsel
- psykisk utviklingshemning/generelle lærevansker
- psykososiale vansker;
- fysiske funksjonsvansker/sykdom
- spesifikke lærevansker; lese-/skrivevansker og dysleksi; språkvansker; matematikkvansker
- sammensatte lærevansker/multifunksjonsvansker
- syndromer; ADHD, Downs syndrom, autismespekterforstyrrelser
TPO som virkemiddel knyttet til metoder, arbeidsmåter, organisatoriske tilnærminger og innholdsmessige valg i undervisningen. Forstått som bestemte måter å organisere og gjennomføre undervisning, vanligvis i betydning tilpasset individet.
Det har ofte vært koblet til ulike typer differensiering:
Hva sier lovverket og læreplanen om tilpasset opplæring (TPO)?
TPO i lovverket
TPO som implisitt formål i loven:
«Opplæringa skal tilpassast evnene og foresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten (Paragraf 1.3)». Alle elever har samme rettigheter til tilpasset opplæring uavhengig av forutsetninger kulturell og etnisk bakgrunn, kjønn, alder og bosted.
TPO i læreplanen
TPO som prinsipp i den nye overordnet delen i læreplanen.
Den overordnede delen har status som forskrift sammen med resten av læreplanverket, og må leses i lys av opplæringsloven og annet relevant regelverk som gjelder for opplæringen i skole og lærebedrift. For eksempel må omtalen av tilpasset opplæring i
kapittel 3 ses i sammenheng med regelverket for tilpasset opplæring og spesialundervisning, elevvurdering, organisering av undervisning og foreldresamarbeid
Det er et eget punkt i ny overordnet del som heter:
3.2 Undervisning og tilpasset opplæring.
Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. For å skape motivasjon og læringsglede i undervisningen trengs et bredt repertoar av læringsaktiviteter og -ressurser innenfor forutsigbare rammer.
Tilpasset opplæring er tilrettelegging som skolen gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen kan blant annet tilpasse opplæringen gjennom arbeidsformer og pedagogiske metoder, bruk av læremidler, organisering, og i arbeidet med læringsmiljøet, læreplaner og vurdering.
Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet. Elever som har behov for tilrettelegging utover det ordinære tilbudet, har krav på spesialundervisning.
Utfordring
Hvordan finne en balanse mellom den enkelte elevs evner og forutsetninger og fellesskapet som elevene er en del av.
Alle elever skal få realisert sine muligheter for faglig og sosial læring.
Skoleelevers motivasjon synker.
I St.melding nr.22 fremgår det at skoleelevers motivasjon for læring synker fra 5.trinn til utgangen av 10.klasse (Kunnskapsdepartementet, 2010-2011).
NB!
Det er opprettet en forbindelse mellom motivasjon og elevmedvirkning. Med følgende begrunnelse: Noen forskere (Fredrici, Skaalevik, Ryan?) hevder at behovet for autonomi er et av tre grunnleggende (og ifølge dem medfødte) behov som ligger til grunn for indre motivasjon.
Fra Imsenboken - Elevens verden Hva står her?
S.356 Ti gode råd for å stimulere elevenes motivasjon
Fra Good og Brophy (2008)
1. Vis deg som en engasjert lærer
(Snakk om ditt eget engasjement og interesser
2. Kommuniser hva du venter av elevene
Behandle elevene som om de er ivrige til å lære, da blir det det (selvoppfyllende profeti). Forvent at de skal være nysjerrige (mk. Jmf. metakom)
3. Minimere prestasjonsangsten hos elevene
Fokusere på at det er lov å gjøre feil “Nå skal vi se hvor mye fremgang vi har hatt, slik at vi kan lære av hva vi gjorde feil” (jmf. Metakom - snakke om hvordan arbeidsprosessen skal være fremover - relasjonelt? - snakke om “samtaleformen” - samtaleformen blir bredere enn relasjoner som kanskje blir litt følelsesorientert)
4. Intensiver oppmerksomheten når det er nødvendig
Gjør klart for elevene når man kommer til viktig stoff (jmf. Metakom. Snakke om samtaleinnholdet). Sørg for at elevene tør å spørre hvis de ikke forstår (jmf. Bør snakke om dette)
5. Bygg opp til nysjerrighet og spenning.
At elevene ønsker å vite mer.
6. Gjør abstrakt innhold konkret og levende.
7. Skape kognitiv ubalanse
8. Gjøre elevene bevisst på sin egen motivasjon for å lære (hva de er interessert i, hva de vet noe om)
9. Gjøre klart for elevene hva læringsmålene er.
Være klar på hvor elevene skal hen. Lær elevene gode læringsstrategier (jmf. Metakom)
10. Ha alltid tro på at elevene kan lære
Ha en grunnleggende tro på at alle kan lære og at ingen ting er for vanskelig (trenger ikke si det, men heller vise det gjennom de forventninger man har til andre).
I Gunn Imsen: "Elevenes verden" er det to kapitler:
Kapittel 10 Motivasjon, følelser og behov.
Kapittel 11 Kognitiv og sosialkognitiv motivasjonsteori.
(Gjennomgående individualpsykologisk tilnærming)
- Humanistiske motivasjonsteori - Maslows behovshierarki
- Prestasjonsmotivasjon:
- Imsen har ikke med Csikszentmihalyi og flytsonen
- Systemiske perspektiver på motivasjon
Bandura er sentral her. "Self-efficacy". Forventning om å mestre. Å klare oppgaven - forventning om hva som kommer etterpå.
(Deci og Ryan)
Self-determination theory (SDT)
- Autonomi (medvirkning). Følelsen av autonomi, det vil si å kunne ha kontroll over sitt eget liv og regulere sine handlinger ut fra egne valg.
- Kompetanse (tilstrekkelig utfordring). Følelse av kompetanse som et grunnleggende behov, på linje med Maslows vekstbehov
- Tilhørighet. Sosial tilhørighet er tilsvarende Maslows behov for sosial tilknytning. Bli sett, Gode relasjoner lærer og elev
Imsen, Gunn. Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget.
Maslow er viktig
Attribusjonsteori (indre, ytre, kontrollerbar, ukontrollerbar).
Pygmalioneffekten? Rosenthaleffekten
