Perspektiv;
Sp1:
Relasjonellt perspektiv (Nordahl, 2012, s. 44)
Inkluderingsperspektiv &
Læringsvanskeperspektivet
(Hausstätter, 2012)
Sp2:
Individorientert tilnærming
Kontekstuell relasjonell tilnærming
(Nordahl, 2017, s.351-355)
Tiltakene kan deles i tre: forebyggende tiltak som er til alle elever, tidlig identifisering og intervensjon som er supplerende målrettede tiltak til noen (5–10 prosent), og til sist intensive målrettede intervensjoner til noen få (1–5 prosent) (figur 4.1, tiltakspyramiden)Det anbefales en kombinasjon av forebygging og ulike målrettede intervensjoner. I tillegg må tilsyn og oppfølging av fraværet bli vektlagt (Maynard, McCrea, Pigott & Kelly, 2013). Om fraværet registreres og følges opp, kan man lettere se etter et mønster i fraværet, finne grunnene og tidligere iverksette tiltak. Forebyggende tiltak og tidlige intervensjoner vil ha størst plass i dette kapittelet, og målrettede intensive intervensjoner mot noen få vil bli svært kort omtalt fordi det primært gjøres av andre instanser, slik som psykiatrien. (Havik, 2021).
Forebyggande tiltak - For alle
Tidlig identifisering og intervensjon -
supplerende målrettede tiltak (5-10%)
Intensive målrettede intervensjoner (1-5%)
FALLGRUVE;
Skolevegring eller skulk er ikke noen diagnose, men det er elever som kan ha typiske kjennetegn. Felles er at de ikke er på skolen i skoletiden, og at de mangler dokumentasjon på fraværet. Begge grupper har ugyldige grunner til fravær. Videre er fraværet motivert fra barnet selv og ikke ut fra foreldrenes behov og ønsker. Noen ser på elever med skolevegring og dem som skulker skolen, med samme forståelse og dermed samme tiltak, noe som kan føre til at tiltakene ikke «virker» (Havik mfl., 2014).
Skolefravær er enten dokumentert eller udokumentert. Rundt 80 prosent av elevene som ikke er på skolen, har dokumentasjon. Dette anses som gyldige grunner (Kearney, 2008a).
Planen videre;
* Finn forskning og studier
* Identifisere fleire tiltak og endringar
* Meir litteratur om tema
*Forslag til meir litteratur?
*forslag angåande kva veg som kan vere lure å ta videre
Gå videre med skulevegring**
Øverland og bru - angst
Lund; innadagerande
"... det er lettere for lærerne å forebygge forstyrrende atferd i stedet for bare å reagere på slik oppførsel" (Yates & Yates, 1990)
Kapittel som blir brukt som utgangspunkt;
* Tiltak. (2021). I T. Havik, Skolefravær: Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring (1. utg., s. 95–166). Gyldendal.
Elevmedverknad;
formålet med å inkorporere elevmedverknad i større grad i skulen er å forebygge og/eller verne mot uønska fråvær og skulevegring.
Eg tenker dette er ein god plass å starte mtp. dagens samfunn og kva som er forventa av elevane, kva elevane ønsker for sine eige liv og kva utvikling vi har i dag. Dagens samfunn er ikkje det same som for 10 år sidan og verda har aldri vore mindre enn ho er i dag. Spesiellt etter internett gjorde sin inntreden 1. Januar 1984, har barn og unge fått eit nytt syn på kva som er nødvendig og korleis dette kan bli oppnådd.
Influencer og Youtuber er no yrke som barn og unge møtar og ser kvar dag i gjennom forskjellige media og mange har dermed eit ønske om å gjere akkurat dette, men dei ser ikkje hensikta med å halde på med historie og matte når dette "ikkje har noko med kva eg vil å gjere". Kanskje vi i utdanningssektoren burde revurdere korleis vi praktiserar vår jobb og kva som er hensiktmessig for barn og unge å lære?
På den andre sida kan elevmedverknad vere med å å styrke ønske om å delta på skulen hos elevar med skulevegring, men grunna stor variasjon i årsaker er dette ein vanskeleg situasjon å bli klok på utan kjennskap til kvar enkelt. Elevmedverknad vil dermed vere med på å styrke lærar elev relasjonen og samstundes gi oss eit innblikk i kva den enkelte elev eller gruppe med elevar ønsker i sine undervisningsøkter og vidare motivere dei til å arbeide i desse. Det er viktig å bli sett og høyrt, og dette er ikkje noko mindre viktig for barn og unge i skulen, spesielt om ein strevar litt ekstra eller opplever ein trasig skulekvardag.
Elevmedverknad vil også gi elevar eit innblikk i eiga utdanning og kva som er viktig for at dei skal kome seg opp og fram. Å la elevane sjølve ta nokre av besluttningane kan også medføre at dei får eit meir personleg forhold til utdanninga si og dermed ha eit sterkare ønske om å delta og gjere det bra på skulen.
Problemstilling;
Korleis kan vi forebygge og verne mot uønska fråvær i skulen? (skulk og skulevegring)
Tiltak
Kva innverknad har ulike tiltak?
Kva krav vert stilt?
Forebyggande tiltak
Autorativ klasseleiing
Omfattande forskning viser at den autoritative lærerstilen henger sammen med gode skoleprestasjoner, god mental helse, god atferd og bedre relasjoner til medelever. (Havik, 2021, s.99)
FINN DENNE FORSKNINGA !!
Denne tilnærmingen kan betraktes som kontrollaspektet av autoritativ undervisning og klasseledelse. Når kontrollaspektet kombineres med emosjonell støtte, kan det gi positivt engasjement, læring og god oppførsel (Ertesvåg, 2009; Tingstrom, Sterling-Turner & Wilczynski, 2006).
Organisering og kontroll i klasserommet inkluderer det å følge med elevenes atferd og å strukturere elevenes atferd, tid og oppmerksomhet i klasserommet når det gjelder skolearbeid, læring og relasjoner (Pianta, Hamre & Stuhlman, 2003).
Organisatorisk støtte kan handle om å gjøre kortsiktige endringer i elevens arbeidsplan og følge tettere opp situasjoner i friminutter. Det kan være spesielt viktig for sårbare elever som strever med å få venner og å fullføre skolearbeidet. Et velstrukturert læringsmiljø vil trolig forbedre elevenes oppfatning av forutsigbarhet, noe som igjen kan redusere følelsen av stress og andre negative følelser i særlig krevende situasjoner i skolen. Forutsigbarhet kan virke beskyttende mot stress (Lazarus, 2006).
Det er viktig å gi klare, konsekvente forventninger til atferd, ha klare strategier for uønsket atferd og å ha positive, proaktive strategier (Emmer & Stough, 2001)
Lovverk
Forvaltningslova
Opplæringslova
Forskrift til opplæringsloven § 20-3
Foreldresamarbeid i grunnskolen
Forskrift til opplæringsloven § 3-3
Grunnlaget for vurdering i fag
Opplæringsloven § 2-11
Permisjon frå den pliktige opplæringa
Forskrift til opplæringsloven § 3-38
Føring av fråvær i grunnskolen
Forskrift til opplæringsloven § 3-36
System for føring av karakterar og fråvær
Opplæringsloven § 13-1
Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring
Opplæringsloven § 2-3
Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa
Opplæringsloven § 2-1
Rett og plikt til grunnskoleopplæring
Defininering
Kva er elevmedverknad?
Kva ønsker vi å oppnå med å bruke elevmedverknad?
Inkludering
Eit trygt og godt miljø
Eit sosial fellesskap
meir tilpassa undervisning
Eleven får uttrykke kva dei ønsker
Innsikt i eiga utdanning
verne mot skulevegring
At skulen er ein trygg plass for alle
Eit trygt fellesskap
Inkluderande
forebygging for å unngå fråvær og skulk
Motivere
Økt forståing av kor viktig utdanning er
Tilby læring relatert til deira interesser
Ønske om å delta på skulen
mental stimuli
sosial kompetanse
Økt motivasjon
Eit ønske om å komme seg opp og fram
Ønske om å bli betre
Ønske om å lære
Negative konsekvensar
For stort individuelt fokus
Positive konsekvensar
Gode relasjonar
Fråvær
Kva er skulevegring?
Ulike årsaker til skulevegring
Skolevegring blir oftere tillagt psykiatri og gir mer aksept, sympati, forståelse, ikke straff og riktigere behandling, mens skulk oftere tillegges kriminalitet, fordømmelse, straff, korreksjoner og sanksjoner (Lyon & Cotler, 2007)
Skolevegring er elever som vil gå på skolen, men ikke klarer det (Havik, 2021).
Skolevegring kan defineres som «vansker med å møte på skolen som følge av et emosjonelt ubehag» (King & Bernstein, 2001)
Ulike typar fråvær
Foreldremotivert
Foreldremotivert fravær handler om de elevene som holdes hjemme fordi foreldrene har egne behov og grunner til det (Reid, 2014)
Elevmotivert
Skulk
Forskning
En annen studie viste at 45 prosent var «enige» og 55 prosent var «absolutt enige» i at de skulket skolen fordi de hadde fått en invitasjon fra en venn (Yahaya, Ramli, Hashim, Ibrahim mfl., 2009).
Motivert av andre
Egger og kolleger fant i en studie at «rene skulkere» ikke har problemer med å få venner, men de har mer konfliktfylte vennskap. De blir ikke mobbet eller ertet og har ingen redsel for å gå på skolen (Egger, Costello & Angold, 2003).
Kjennetegn
De som skulker, skjuler oftest fraværet fra både foreldre og lærere, og foreldrene vet ofte ikke hvor de er. De unngår skolen og hjemmet og finner på unnskyldninger for å skjule fraværet.
Skulk kjennetegnes oftere av elever som misliker skolearbeidet, som kjeder seg, er lite interessert og motivert for skolearbeid og lekser. Videre har de sjeldnere dårlig samvittighet, er mer trassige overfor voksne og viser oftere antisosiale egenskaper eller atferdsforstyrrelser, er mer utagerende og småtøffe, trekkes mot andre stimulerende og appellerende aktiviteter utenfor skolen, er mindre engstelige og ikke bekymret for å gå på skolen, slik skolevegrere oftere er (Thambirajah mfl., 2008)
Dokumentert og udokumentert fråvær
Gyldige grunner er fravær med dokumentasjon på sykdom, time hos lege eller tannlege, religiøse dager, kriser i familien eller at eleven har fått innvilget permisjon fra skolen (Thambirajah, Granduson & De-Hayes, 2008)
Videre kan udokumentert fravær deles i underkategorier av fravær som er motivert fra barnet selv, som skulk, skolevegring og separasjonsangst, eller fravær motivert fra foreldrene. (Havik, 2021)
Udokumentert fravær er alt annet fravær som eleven ikke har dokumentasjon på. Likevel kan ugyldig fravær bli meldt skolen som gyldig fravær, fordi foreldre eller lege legitimerer «diffuse plager», skolevegring eller foreldremotivert fravær som gyldig fravær ved å gi «falsk» dokumentasjon. Det kan skyldes ulike holdninger til hva det vil si å være syk, men også ulik holdning til hvor viktig skole og utdanning er (Havik, 2021).
Fråvær som kunne blitt unngått
Årsak
Kjenneteikn?
Konsekvensane av uønska fråvær
kan påvirke vitnemål og vidare utdanning
stress for involverte partar
Tapt undervisning
