Bergen
1600 tallet

fra 1100 tallet tyske handelsmenn kom til Bergen med varerTyskerne fikk ikke lov til å reise for å handle nord for BergenEtter Svartedauden fikk også tyske kjøpmenn mer maktovertok hansa-kjøpmenn utenlandshandelen fra BergenKjøpmennene hadde mye penger og betalte for avtaler som sikret dem retten til å drive handel var mektige

Les siste avsnitt 69 Vurder Pietro Querinis beskrivelse fra 1400 tallet .

Hanseatene hadde gode og store skip (kogger)Med kogger fraktet de varer, korn, salt sikkert og billigvarene ble byttet mot rørket fisk og pelsverk Handlet med Middelhavslandene, arabiske kjøpmenn

Hanseatene hadde et stort utbygd handelsnett i en rekk europeiske byerer et innlands-randhav mellom Sverige,  Finland, Estland,, Latvia, Litauen, Russland, Polen, Tyskland og DanmarkDe hadde kontroll over handelen rundt de byene

Fisken holdes seg ikke så lengeså må saltes , tørkes eller røykes

Les i side 73 Midgard1600 -1700 ble det opprettet flere kobberverk og jernverk Det største kobberverk lå i Trøndelag I Østlandsområdet fra Agder i Røros: det eldste: eksporterte i store mengder Nedlagt i 1977

Ble funnet i nærheten av KongsbergKristian 4. var konge og ble interessertOpprettet et sølvverk og grunnla byen KongsbergGruvedrift (Utvinnen i gruve) ble gjort av tyskerneble hentet opp sølv 1350 tonn

produserte halvfabrikat som ble kalt stangjern ferdigvarene var: spiker, gryter, stekepanner, ovner

Bakgrunn for sjøfarts næringen: transportOmorganisere for å frakte trelasten med egne skipLangs kysten vokste fram skipsverftskipsfarten ble viktigVar billigere å frakte store eller tunge varer på sjøen enn på landArendal den viktigste sjøfartsbyen i Norge i 1700 talletReiste utlandet Danmark- Norge hadde kolonier i De vestindiske øyerSukker og salt importerte til Norge

folk startet nye næringer i dansketidaNordmennene hadde alltid brukt skogen til bygningsmaterialer og brenselNå kunne tjene mye penger på å selge tømmer Salg og handel med utlandet ble det viktigInteresse for norsk trelast økte fra Nederland og EnglandMed vanns-sag, produserte store mengden av bord og plankega mange arbeidsplasser: tømmerhoggere, kjøre karer, fløtere, sagmesterer, sagdrenger

Å lage planker ved å dele tømmerstokken i toSagbruks-driften var en viktig inntektskilde for befolkningerførst var det bare bønder som drev med trelasthandelBøndene solgte til utenlandske kjøppmenneneDet gikk hardt utover skogene på landetSå måtte lenger innover i landet for å hogge tømmerEtter hvert de rike borgere i byene overtok transport av

Les side 71 på 2. avsnitt

Svartedauden er en sykdom som heter pestPest er navnet på en sykdom som kommer fra en smittsom bakterieI Europa var det den svarte rottearten som fikk pestRotteloppene levde av å suge blod av rottene I 8 dager døde rottene så hoppet loppene over på menneskene for suge blod

Sykdommen oppsto på steppelandet som ligger mellom Kaspiskhav og Svarte Havet i 1346Derfra spredte den seg til Europa med handelsforbindelsei 1348 smittet hel området rundt Middelhaveti 1352 hadde pesten også nådd de russiske byene Kiev og Moskva.

Forskere mener. I Europa herjet sykdommen i nesten i sju år Rundt 50 millioner av Europas omtrent 80 millioner innbyggere døde I Norge 210 000 mennesker kan ha dødd av de rundt 350 000 innbyggerne som de mener bodde i landet I løpet av 1300- 1400- og 1500- 1600- tallet ble Norge rammet av pest 30 ganger Siste gang det var pest i Norge , var i 1654

Flere steder i landet var det nesten folketomtOveralt lå tomme hus, og åkerlapper var gjengroddAlle døde av pest , eller så hadde bøndene dratt sin veiSlike øde eller forlatte gårder blir kalt ødegårder

pesten tok livet av mange mennesker som etterlot seg gårder og jord tusenvis av gårder sto ledige Det ble billig å kjøpe seg en gård ble mer å leve for dem som overlevde den store katastrofen fattige bønder nå kunne velge bedre og stårre gårder Andre arvet en større gård etter døde slektninger

Vanskeligere kår for rikfolkFør pesten var kirke, konge og andre stormenn rike på skatter, jordleie og bøterEtter pesten var det nesten ikke arbeidsfolk eller leilendinger (bonde som leier jord)Rike mistet mye av inntektene sine

Konge Ikke bra for landet og kongen mistet mye rikdom etter pesten Kongen styrte landet, trengte store pengesummer for å lønne hirdene Mister makten

Kirken Fikk mindre jordleie, tiende og bøter leilendingene deres var enten døde eller nektet å betale så høy leie Kirke klarte seg likevel bra Pest og massedød hadde skremt folkmange var redde for å dø for å få det bedre etter døden ga tusenvis av gårder og flotte gaver til kirken

Valdemar Atterdag hadde en drøm om at Norge, Sverige og Danmark skulle ha felles kongeHan ville stå sterkere overfor de mektige tyskernesom han stadig kranglet medSiden Håkon var konge i NorgeOg faren hans Magnus i Sverigedet passet godt å gite bort datteren sin til norskekongen

Dattera til Valdemar Atterdagvar 10 år ble hun giftet borttil den norske kongen Håkon 6. som var 23 årflyttet inn som dronng på Akershus slott i Oslovar 17 år, Olav ble fødtOlav var 17 døde Margrete mistet faren, mannen og sønnen sin Hun sørget dypt var redd for at tyskerne og hasaene igjen bli for mektige for Danmark

var 6 år døde bestefar (Valdemar)Ble valgt til dansk kongeVar 10 år døde faren hans Håkon 6. Olav overtok også den norske tronenNå var han konge i to land Norge og Danmark Men han var ikke myndig Var 17 år døde han også 1387a kom Norge i union med Danmark

Ordliste: skikke seg vel: oppføre seg vel tukthuset: fengsel folkeskikk: sivilisasjon - oppdra til høyere kulturgapestokk: der en lovbryter ble utstilt offentlig til spott og spe -Se på bilde side 76

strenge straffer for å drive med trolldom mange fryktet trollfolk noen tok nok kontakt for å få hjelp mot sykdommer eller barnløshet Ble beskyldt for å være hekser ble dømt til døden på bålet Heksejakten kom til Norge flere hundre ble anklaga for det fattige kvinner drev med vær-trolldom (Langs kysten kunne uvær føre til at båter forliste , eller lynnedsklag anklage: hevne seg på personer

Det var den tørkede fisken fra Nord Norge hanseatene var ute etter Fiskerne kunne få korn på kreditt av hanseatene

Og må gi en viktig beskjed til familiemedlemmer i en helt annen del av landet. Beskriv hvordan du kan gå fram for å komme i kontakt med dem .

Da Kristian 4. grunnla sølvverket på KongsbergHan ville ha helårsvei for hest og vogn

Bakgrunn: Avstanden var lange i det dansk-norske riket Det tok tid før viktige beskjeder fra København nådde fram

Disse tallene har historikerne kommet fram til ved å studere folketellinger og kirkebøker